Vesttun`s Gina Ronjahs Røverdatter

«Mia»

født 06.03.2001
2001 – 2005

Mia

Mia var to år gammel da jeg møtte henne, ei herlig livsglad jente med mye energi og kjælighet fra Kennel Vesttun.

Mia og jeg kan man vel si var full klaff fra første stund.

Hun tok mitt hjerte med storm.

Selv om hun var en ekte pappajente knyttet vi oss mer og mer og fikk et unikt forhold.

Vi var sammen hele dagene mens pappa var på jobb, Mia var med meg i stallen og på turer og stort sett alltid hvor enn jeg gikk.

Høsten 2004 flyttet vi til Hardanger hvor det stod et småbruk og ventet på den nyere familiegenerasjonen som skulle «overta».

Mia hadde det som plommen i egget, hersket på sin egen gård.

Hadde en familie som elsket henne så høyt som vi overhode klarte.

Da jeg traff Mia kunne hun ikke så mye egentlig siden det ikke interesserte pappa så mye.

Jeg derimot syns lydighet var kjekt, og det viste det seg at Mia også gjorde. Vi lekte og lærte, noe Mia syntes var en genial kombinasjon.

Selv om ingen ting var som og kaste pinne med pappaen, var jeg en aldeles god nummer to.

Våren 2005 kom med fint vær og sol, både vi og Mia koste oss i det frodige Hardanger været.

Søndagen etter 17 Mai var en nydelig dag. Mia sin pappa var ute og ordnet noen lys i stallen, og Mia og jeg lekte litt før jeg gikk inn og laget middag.

Jeg så på henne gjennom kjøkken vinduet, hun lå foran stalldøren med pinnen vi hadde lekt med.

En liten stund etterpå kom min samboer løpende inn med Mia i armene, hun var livløs!! Han begynte med gjennoppliving mens jeg kastet meg på telefonen til dyrlegen som ikke svarte. Turid og Torbjørn (Kennel Vesttun) var neste tastetrykk.

Som alltid var de rolige og veldig hjelpsom, vi fikk et nødnummer.

I mellomtiden var det ingen tegn til liv hos Mia….

Etter 15 uendelige minutter med dyrlegen på telefonen var håpet borte og det følte jeg meg også, aldeles borte.

Det eneste jeg husker etter det er tåkete. Mia var pakket inn i ett teppe og plassert i bilen sammen med oss.

Hos dyrlegen ble vi fortalt at det var 99% sjans for at dette var voksende hjerte.

Rett før Mia døde hadde pappaen hennes kastet pinnen til henne, og mens de begge to løp mot den pep Mia, sjanglet noen steg og datt om.

Hun døde altså mens hun var sammen med sin aller bestevenn og gjorde det hun likte mest i hele verden.

De neste dagene tilbragte vi hos Turid og Torbjørn der Mia var født og ble en del av familien/flokken.

De var helt ufattelig omsorgsfulle og hjelpsomme i den tøffe tiden, noe vi er så uendelig takknemlige for.

Det er skremmende hvor stille det ble når hun ble borte. Tanken på å ikke ha Mia i nærheten var grusom.

Min samboer(Mias pappa) var så ifra seg at jeg måtte ta meg sammen og ta kontroll.

Vi måtte finne en ny hund, og selvfølgelig med en gang.

Jeg var i gang og Turid og Torbjørn hjalp meg. Fikk masse gode råd og veiledning. Jeg er så glad for all hjelpen jeg fikk av dem.

Jeg jaktet jo selvsagt på en tricolour da det var det Mia var, og det var det jeg likte best.

Slik ble det ikke, da de få som var født var solgt eller var hanner. Det var ikke lett å få tak i valp i det hele tatt, men jeg stod på og til slutt ordnet det seg.

Vi endte opp med ei nydelig og herlig sobel frøken som nå i dag nermer seg 3 år, ei jente vi ikke ville vært foruten.

Men litt av grunnen til at jeg nå skriver dette er fordi at for ca 2 måneder siden, når jeg snakket med Turid, fikk jeg vite at kullsøsteren til Mia ventet sitt siste kull…

Da Mia døde ytret vi vårt dypeste ønske om en tricolour jente i så nær familie til Mia som over hodet mulig.
Med årene som har gått med Mia tett inntil hjerte, har i dag ønsket gått i oppfyllelse.

Mias kullsøster fikk èn hvalp og det var ei tricolour jente.

Det er rett og slett helt ufattelig, og jeg kan ikke beskrive gleden med ord.
Takket være Turid og Torbjørn har vi fått den etterlengtede tricolour jenta, og det er niesen til Mia.

Line får snart en liten vennine, Ronjah er snart på vei 🙂 !

Jeg er sikker på at det er en gave fra Mia.

Med dette vil vi også få takke Turid og Torbjørn for all støtte og gode råd i tiden som har gått, vi setter meget stor pris på dere. Dere er fantastiske mennesker.

Tusen takk for at dere lot drømmen vår gå i oppfyllelse.

Mvh Marion og Christian.