Vesttun’s Bright Beckie In Gold

1996 – 2003

Beckie
«Becky»

Født: 25.11.1996

Far: Attivio Emilio Mio av Miomin Mor: Windiacre Vanessa

Du ble født som den første levende valpen hos oss . En utrolig fin tispevalp som skjebnen ble hard mot. To dager gammel ble du behandlet for øyebetennelse og du hadde nok mye vondt. Hver gang du prøvde å kravle deg bort fra mor og søsken, hentet din mor deg tilbake Så lenge hun levde var du hennes øyensten. Planen var at du 7 uker gammel skulle flytte til USA, men damen som skulle ha deg fikk problemer med sine innreisepapirer og måtte la deg bli igjen i Norge.

Det var mange som ville ha deg men vi beholdt deg her på Vesttun . Du vokste opp til å bli en nydelig tispe, men øyet ditt var for alltid skadet, noe du ikkje brydde deg noe om. Du inngikk avtale med pusen som vasket det så ofte du ville. Da la du deg ned på magen for henne og var du ikke helt fornøyd var du bort med labben på henne, slik at hun fortsatte vaskingen.

Du var høyt og lavt med Cayan Aussiejente og etter en skade i foten ble du HD rønket og fikk påvist svak HD. Vi tok kontakt med veterinær,homeopat og akupunktør Are Thoresen som satte inn en liten gullstift i poten din. Du ble helt smertefri og symptomfri og lekte deg videre gjennom livet. De få utstillingane du var på gjorde du det veldig bra, øye tatt i betraktning.

Du var en fantastisk colliejente, hadde stor omsorg for alle som var mindre en deg, var tante for senere valpekull og barselshjelper når du fikk lov. Du hadde mye kjærlighet å gi til dem som ville være Venn.

Holdt orden i flokken på din rolige måte selv om du ikkje var leder. Du la deg alltid under de drektige tispene i rang, helt fra første parringsdag, selv om det var veldig tydelig at du ønsket deg egne valper. Når valperommet ikkje var i bruk ville du bo der inne om natten , men så snart en av de andre tispene hadde bruk for det, flyttet du inn til pusen og far uten en mine.

Din pappas utrolige evne til å lese sinnstemninger og kropps språk arvet du samen med dine andre søsken og du var svært inteligent. På grunn av ditt nedsatte syn, utviklet du en sterk hørsel. Du varslet flokken lenge før de andre, hvis det var venner i nærheten eller du været fare. Du jaget hjorten på flukt flere ganger for å berge flokken. Vi ser deg enda for oss når du tok stand og jaktet fugl. Hadde du et ekstra gen? Eller ønsket du å leke?

Den siste uken du levde var du og Queenie helt uadskillelige, låg side om side og trøstet hverandre. Visste dere hva som skulle skje? At du skulle dø og Queenie så vidt redde livet etter å ha fått fjernet en fullbåren død valp som ikkje lot seg påvise på drektighetskontroll. Heldigvis slapp vi selv å ta avgjørelsen da du ble akutt syk og måtte dø på operasjonsbordet. En kraftig mage/tarm infeksjon hadde blusset opp og du må ha hatt sterke smerter en stund uten å vise det til oss. I dag kom du hjem i en urne og den blir plassert på det tomme valperommet til vi finner den beste plassen i hagen til å sette den ned. Vi savner deg sårt, særlig pusen som ikkje kan finne deg igjen. Nå prøver hun å gi musene sine til noen av de andre for å få seg en ny venn. Plassen etter deg blir et stort tomrom, selv om du har et grand tantebarn som er begynt å ligne deg i mange ting. Takk for alt du gav oss i ditt 7 årige liv og for alt du lærte oss. Lykke til på de evige jaktmarker Klem fra en takknemlig gjeng på Vesttun.