Truls

1967 – 1977

Truls

«Truls»

Født: 24.9.1967
Far: Lord NKKR 65/576
Mor: Pepina NHL 65/7028

Truls var vår første collie og kom fra Røyken, fra Anne Lise Rasmussen, sendt med tog, og det var Norsk Frø i Bergen som ordnet kjøpet for oss. Vi reiste glad og fornøyd til stasjonen for å hente ham. Det var ingen valp å finne tiltross for at NSB hadde bekreftet forsendelsen.

Vi satte ” himmel og jord ” i bevelgelse for å finne ham og etterlyste ham over alt uten resultat, Vi måtte reise hjem uten valp og sov ikkje mye den natten. Neste morgen kl 6.00 ringte en sint mann fra NSB og ba oss hente valpen omgående da han hadde stått på stasjonen alene hele natten .

Vi hev oss i bilen og var redd for hva vi kom til å møte. Ut av kuvognen , som var parkert på et sidespor , kom en logrende herlig liten hannvalp stormende av glede. Hedigvis hadde han ikkje tatt noe skade, men fiskepuddingen og melken sto urørt. På veien hjem knurret han mot girstangen i bilen og ville hoppe ut av vinduet, samtidig som han prøvde å vaske oss over hele fjeset.

Uansett hans begivenhetsrike reise, var han en tøff liten harmonisk kar som smeltet hele familien. Han ga aldri lyd fra seg, var bestevenn med pusen og var med å passe dyrene på gården. Han gikk alltid løs men beveget seg aldri ut porten selv om den sto åpen for han visste hvor hans område var.

Den eneste gangen vi forsto at han ikkje var helt fornøyd var da ”mor” kom hjem fra klinikken med en liten skrikende bylt og forlangte at Truls skulle ligge på plassen sin og ikkje i ”mors ”seng. Da tok han et kjøkkenhånkle , krøp under sofaen og furtet en liten stund. Etter det var babyen hans ansvar og etter hvert som det kom flere barn var han den beste barnepike en kunne ønske seg. Barna fikk til og med bruke han som ridehest. Da stillte han seg opp ved salongbordet, barna krøp opp på bordet og kom seg opp på ryggen hans, en om gangen og han tok runden rundt med dem etter tur.

Truls var en stor rød, mahognifarget, skygget sobel. Vi brukte kun kam på han, så han fikk aldri mye pels. Ørene reiste seg i tannfellingen uten at vi visste hva vi skulle gjøre med det. Han var den gamle typen, men du verden for ett gemytt. Han var helt spesiell , men da vi skulle vaksinere ham for valpesyke og distriksveterinæren ville avlive ham med en gang fordi collier var farlige og vi hadde små barn, ble vi veldig skremt.

Heldigvis hørte vi ikkje på veterinæren, vi forlangte å få ham med hjem igjen og er sjeleglad i dag. En bedre hund kunne vi aldri fått, og fremdeles savner vi ham. Truls har vært vårt forbilde i mange år.Et forbilde for vårt oppdrett og hvordan vi ønsker at en ekte collie skal være. Hadde vi ikkje fulgt vår magefølelse og i stedet latt han bli avlivet, ville nok vårt forhold til collie rasen vært helt annerledes. Vi hadde gått glipp av en masse lærdom og kjærlighet og vi hadde fortsatt gjennom livet mye fattigere.

For hver ny hund vi oppdrar sitter Truls i bakhodet ”med gode råd” og vi er trygg på femtiden. Vi har Truls å takke for vårt senere hundehold. Og for alt vi har fått oppleve sammen med ham og de andre hundene, som har kommet til senere. Takk for tilliten du gav oss.