Nups’s Shasmin Ayla

1996 – 2002

Ayla

Født 29.3.1996

Far: Attivo Emilio Mio av Miomin Mor: Shasmina

Ayla ble født i Odda i et kull på 7 valper. Hun var en veldig vakker valp som vi allerede da fikk tilbud om å overta. I ettertid tenker vi at vi burde ha tatt i mot henne Istedet ble hun solgt til Fyllingsdalen til en annen oppdretter. Vi hadde kontakt med Ayla i flere år. Hun var på noen få utstillinger, fikk foresten HP som valp, noe som ikke er helt vanlig. Da eieren hennes ble syk, ble Ayla satt på forkontrakt i Ulvik i Hardanger og vi mistet kontakten med henne.

Etter en stund fikk vi uventet overført henne til oss. Eieren hennes skulle flytte til utlandet og ønsket dette siden vi hadde hatt Robin som var pappaen hennes.

Vi dro da til Hardanger for å hilse på og for å undertegne ny fòrkontrakt. Ayla var blitt utrolig fin. Dessuten hadde naboens bordercollie sneket seg til besøk og hun hadde fått noen veldig pene blandingsvalper. Fòrverten håpet nå at vi ville ha et blått kull på henne. Raymond ble valgt og i juli mnd, dagen før hans fødselsdag, kom 3 flotte valper (alle tricolor) til verden på forvertens seter i Hardanger.

Ayla som bodde på en gård var vant til å være med forverten overalt, i traktoren, i fjøset, på seteren og mange andre ting. Etter noen uker på seteren ble valpene pakket i båten og fraktet hjem med resten av familien og levde ett fritt og fint liv på gården. Vi tok Raymond med og dro på besøk et par ganger og det var en fryd å se hvordan han koste seg med Ayla og de små.

Da valpene var leveringsklar og vi kunne ta dem med hjem for helsesjekk og øyenlysning. var han også med. Han hoppet i bilen, med valpene i buret ved siden av. Vi var redd for hvordan Ayla ville takle dette, men hun gikk logrende bort og tok farvel. Det virket som hun stolte på at Raymond ville passe på dem. Vi ringte når vi var kommet hjem, og fikk opplyst at Ayla var like rolig og fornøyd.

Vi beholdt selv lille Helene, mens de to andre (Emmely og Leo) ble værende i nærheten. Etter at forvertsavtalen på ett kull, var oppfylt overførte vi Ayla til fòrverts familien. Vi lovet å hjelpe dem med en ny blå hanne, når tiden for et nytt kull var inne.

Ønsket om en blå etterkommer etter Ayla var veldig sterkt der inne. At det ville komme 2 tricolor kull, etter hverandre, med forskjellig pappa, var liten trodde vi.

Rett før den planlagte løpetiden fikk vi den triste meldingen, at Ayla var blitt syk og ikke kunne leve lengre. Selv om Ayla ikke var bosatt hos oss, savner vi henne. Hun var en herlig tispe som fant seg vel til rette de få gangene vi passet henne. Hun var en flink mamma og har nå også fått barnebarn.

Vi lyser fred over hennes minne.

Reklamer