NUCH La Vida’s Irresistible Intruder

Ivan1 Ivan2 Ivan3

Kallenavn
Ivan

Født
20. januar 2000

Foreldre
Far: Sweetmint’s Carpet Knight
Mor: La Vida’s Capital Point

HD/Øyne
HD: A
Øyne: crd.

Ivan ble hentet hos Marit og Eivinn etter en lang ventetid og enda lengre ”svangerskap” Vi fikk bekreftet en tric. hannvalp når kullet var 2 dager gammelt, under forutsetning av et akseptabelt øyeresultat. Veterinæren var på ferie og valpene ble ikkje øyelyst før de var leverings klar. Vi fikk endelig meldinga, at valpen var vår, men da var det selvfølgelig vanskelig å få tak i biletter. Tilslutt dro ”mor” med toget (sammen med et kattebur) til Moss, for å hente gullklumpen. Fremme på La Vida var det kjærlighet ved første blikk, selv om Marit og Eivinn trodde vi ville velge Ivans bror. De spurte flere ganger senere om hvorfor Ivan ble plukket ut, men ”mor” har ingen forklaring. Ivan har helt siden første møte vært ”mor”s gutt, noe han aldri skjuler.

Turen hjemover gikk bare noen timer senere. Eivinn var betenkt på buret han trodde var for lite,(Ivan var allerede da en stor valp) Det gikk fint hele veien hjem. Da vi kom på toget på sentralbanen i Oslo, åpnet jeg døren i buret og valpen stakk hode ut og så seg om. Der ble han helt hjem, mens vi underveis delte en kylling og rundstykke samt vann i kopp.

Marit var litt skuffet fordi vi ikkje kunne bli over helgen, men på grunn av en stor konsert i Oslo, var det ikkje mulig å få bilett. Fly var vi ikkje instillt på, etter de dårlilge opplevelsene med Cayan, Aussie jente.

Vel hjemme på Vesttun ble Ivan adoptert av Vanessa og Nine, med det resultat at når tiden var inne og han skulle parre flokkens døtre, ble han ikkje godtatt av dem, fordi han var deres ”bror”. Selv om Ivan nå er flokkens ubestridte leder og han har sine egne valper er han fortsatt ”bror” til noen av dem. Som leder godtar Ivan heldigvis at fremmede hannhunder kommer inn i huset for å parre enkelte av flokkens tisper, så lenge de drar hjem igjen og han selv får overta de små, er alt OK.

Ivan liker ikkje lengre utstilling, men han fikk 2 kennel klub Cert og et lite Cert på Norhordland i løpet av noen månder. Vi synes det gikk litt fort, men vi er svært glad for at Marit og Eivinn fikk oppleve hans Championat mens de fremdeles levde. Marit og Eivinn var svært intressert i Ivan og fulgte han veldig godt opp. Den siste sommeren de levde fikk vi møte dem på La Vida, sammen med de fleste hundene fra flokken vår som slekter derfra.

Turen gikk videre østover etter utstillingene på Nesbyen og vi hadde sommerfugler i magen siden vi hadde så mange hunder med, men vi ble veldig godt mottatt for de ville se alle sammen. Hundene fikk en egen hundegård å leke i, for det kom ikkje på tale å dra videre på noen dager, Den uttalelsen de kom med når de ble presentet for Nine og Raymond, Ivan og Bellami, samt Nines 2 døtre og Raymonds 2 blå valper lød som følger. Vesttun hadde nå mer La Vida en dem selv og vi måtte ta godt vare på disse hundene og deres avkom. Eivinn ville fotografere dem alle og de sa når vi dro videre etter et par dager at Marit i hvert fall ville komme vestover til oss på besøk neste sommer. Vi fikk mange brev den høsten og i julebrevet tok Martit opp igjen hvor sterkt hun gledet seg til å komme til oss for å se alle hundene på nytt. Dessuten hadde vi jo Julian hjemme og noen avkom etter Robin. Dette ble det dessverre ikkje noe av da de begge døde så uventet.

Det er et stort savn etter dem. De var jo alltid der og kunne svare på spørsmål eller gi råd , eller bare for å slå av en prat Hver gang vi plukker frem videoen fra Ivans valpekasse, blir han fremdeles helt vill og ser bak og under fjernsynet hvor lyden kommer fra. Uten å kjenne lukten av sine opprettere. Når Marit lokker på valpene må vi holde ham fast, ellers river han alt over ende. Vi er svært takknemlig til Marit og Eivinn for at vi fikk Ivan ,som vi har lovet å ta godt vare på.

I det siste har Ivan på ny hatt lyst til å trene så kan hende han blir å treffe i ringen igjen, hos en dommer som liker størrelse, god beinstamme og nydelige bevegelser. Vi får se. Uansett er han en herlig god kosellump som fremdeles kan tenke seg å sitte på fanget.

Reklamer