Vesttun’s Nemi Golden Star To Image

Kallenavn
Diva

Født
14. mai 2007

Foreldre
Far: Maleza Highlighted Harvestman
Mor: Vesttun’s Evita Black Image

HD/Øyne
HD: A
Øyne: Fri

Diva het først Nemi. Jeg fant navn til henne da hun var 2 uker gammel. Hun ble min utvalgte. Jeg brukte mye tid hos henne i valpekassen og jeg lærte henne å gå i bånd. Hun var kjempesøt, og helt herlig. Da hun var 8 uker og skulle få et nytt hjem, ble jeg lei meg, men jeg kunne ikke gjøre så mye.. Da hun plutselig ble avbestilt, skjønte jeg ikke hvorfor, men jeg ble veldig glad! Samtidig kunne vi ikke ha henne, for besteforeldrene mine hadde allerede bestemt seg for å beholde hennes kullsøster. Dermed ringte det en hyggelig kar som gjerne ville kjøpe henne og ha henne som familiehund. Han hentet henne 12 uker gammel en helg jeg var vekke, så jeg fikk aldri sagt ordentlig «hadet» til henne. Hun fikk nytt navn; Diva, og eierene sendte masse bilder og viste hvor bra hun hadde det. De eide en stor tomt og hadde veldig bra tur-områder, litt sånn «Det perfekte hundehjem». Jeg tenkte ikke så mye mer på henne, før hun kom på besøk en dag. Eierene skulle på ferie. En uke med Diva, jess! Det beste, som gledet meg mest, var det at hun husket meg. Hun ble glad når hun så meg. Hun hoppet og logret og bjeffet. Hva mer kunne jeg ønske? Jeg ble kjempeglad 🙂 Jeg var mye hos besteforeldrene mine den uken. Da hun ble hentet, hørte jeg ikke mer fra de på ca. 1 år. Mormor (Turid) sa « Diva skal komme hjem igjen pga. allergi i familien.» Jeg ble igjen kjempeglad! Morfar (Torbjørn) advarte meg, om at hun skulle bare bo hos oss litt så skulle vi prøve å finne et nytt hjem til henne, siden vi egentlig hadde mange nok hunder og ikke hadde planglagt å få en nå. Jeg tenkte ; jaja, jeg får iallefall sett henne. Da hun kom, ble vi nesten målløs hele gjengen. Hun var utviklet seg til å bli en nydelig, flott tispe. Hun hadde en mørk og fin farge, dype, mørke brune øyne, og hun var rett og slett kjempefin. Da var det ingen tvil. Som mormor sa; «Hun der skal ikke ut av huset igjen».

Hun ble mitt prosjekt. Jeg var på sosialtrening med henne, vi trente klikker, vi hadde mye kontakttrening, løpte og gikk på turer. Der hun bodde før, hadde hun gått løs nesten hele tiden, så den største utfordringen jeg hadde var å lære henne å gå pent i bånd. Første gang jeg tok på henne bånd ble hun helt forskrekket og skjønte ikke så mye, men etterhvert ble hun veldig flink! Hun var på sin første utstilling og fikk blå sløyfe. Hun fikk beskjed om at hun hadde litt smalt bryst, og litt lite muskler. Det resulterte i en ting; fjelltur og mer trening. Vi har ikke vært på utstilling siden, men regner med hun skal få være med nå når sommeren er over og høsten og våren nærmer seg. Så lenge hun får pels igjen snart..

Etter en liten tid hjemme i Bergen, ble det også bestemt at jeg var så heldig og få være deleier på henne. Jeg eide halve henne. For en tanke, for en idè? Jeg er så heldig!

Historien til Diva slutter absolutt ikke her. Dette er en ny begynnelse.

____________________________________________________________

Oppdatert august 2010: Diva har utviklet seg veldig, både psykisk og fysisk. Hun har blitt en av flokken, og har kommet seg fint til rette 🙂 Jeg har hatt henne med på bussturer, og det gikk helt greit- bortsett fra at hun absolutt skulle sitte på fanget mitt, og ikke sitte på gulvet! Det ble litt stress, men det gikk fint. Vi har vært enda mer på utstillingstrening, og hun kommer seg veldig. Jeg ser tilbake og tenker; for en utvikling hun har hatt 🙂 Hun er som en helt annen hund- positivt, og jeg tror det er veldig bra for henne. Nå er hun iallefall aldri alene! Vi har meldt på til utstilling i Stavanger, det vil si: Diva skal være med som selskapshund, for å bli enda mer vant til «disse greiene» og fordi vi ikke vil la henne bli igjen, siden hun har fått et så bra forhold til morfar. Det gjør meg ingenting at hun er med, haha, snarere tvert imot. Jeg ser frem til turen med henne! 🙂

– skrevet av Silje